Av Leif K. Solberg

«Herforuden haffue vy Naadigst beuillgett att aff Bygningsschatten maa Ahnvendis till Raadhussitt i Christiania femb hundrede Rix. dlr, Thill en Reviere eller haffn Vdj Byen femb hundrede Rix daller . . . »

I den offisielle by- og havnehistorien fremstår byggingen av ”en reviere” som en ikke gjennomført havneplan. I Oslo bys historie2 fremstilles planen for revieret slik: ” For Christianias økonomiske vekst var det viktig med gode havneforhold, og i 1632 gav kongen en større pengesum i samband med storstilte planer om å utnytte en bukt av Bjørvika som gikk like opp til nåværende Bankplassen. Her skulle det skapes et beskyttet havneområde. Det skulle graves en 12 meter bred kanal («Reviere eller Havn») som skulle gi skip adgang inn mot byens mest sentrale strøk, fra sjøen og inn til Kongens gate. Dette prosjektet ble gitt opp tre år senere, men har avleiret seg i navnet Revierstredet, der kanalen skulle gå.”

Tekstboks: Kart fra 1704. Revieret går inn i esplanaden, skyte¬feltet mellom byen og festningen - et  knapt skuddhold fra festningsmuren.

Den indre delen av bukten som det tales om var, i følge et rekonstruert kart3 for tiden før 1624, en smal og grunn kil ved utløpet av en liten bekk som kom fra en dam øst for Stortinget. Selve kilen stoppet i nedkant av Bankplassen, men med mudring, utgraving og forstøtnings­arbeider kunne kilen og nedre del av bekken kanskje blitt en farbar kanal. Uansett er det klart at havnen ikke ble anlagt i Revieret. En havneskisse fra 1648 viser havneanlegg med fortøyde skuter ved to pælebrygger, Nordre- og Søndre brygge, bygget langt ut over langgrunna i Bjørvika. De var forbundet med lange gangveier fra standen (der Dronningensgt. går i dag) og i forlengelsen av Rådhusgt. (tidl. Rådhusstredet) og Tollbugt. (tidl. Waterstredet). Skissen som rett nok ikke er alt for detaljert, viser ingen tegn til noen kanal fra bukten mellom byen og festningen. Selv om Revieret ikke ble bygget, eller tatt i bruk for havneformål på 1630-tallet, er spørsmålet om kanalen likevel ble bygget senere – og for andre formål.

I tre kart fra november 1700,4 og i to kart fra 17045 er Revieret tegnet inn. Det første kartet fra 1704 er for øvrig brukt som grunnlag for det andre hvor det er tegnet inn forslag til ny byplan med befestninger nord for Stortorget.6 Det er to mulige forklaringer på disse kartene: enten er det tegnet inn en 70 år gammel, forkastet plan på tre forskjellige kart, eller så gjengir kartene en eksisterende blindkanal. Selv om den andre kartet fra 1704 bygger på det første fra samme år, er de to andre kartene originalkart. Det er lite sannsynlig at to karttegnere uavhengig av hverandre, skulle ha tegnet inn en 70 år gammel og forkastet plan.

En mulig arkeologisk støtte for at Revieret ble bygget, gir Sigurd Magnussøn7 når han hevder at det ble funnet tømmerrester av kaianlegg på hjørnet av Kongensgt-Bankplassen da et gammelt hus ble revet i 1893. Påstanden er problematisk fordi den er uten kildeangivelse, men under utgravningene i Revierstredet 5/78 ,9 fant man fundamenteringer som viste at husene var plassert på boldverkskar. De består av stokkelag eller trekonstruksjoner som er lagt oppå hverandre i et bestemt mønster – en byggteknikk som ellers ble benyttet til kaianlegg. Deres funksjon var å holde fyllmasser på plass og utgjøre et fundament for senere aktivitet. 10 Mens Revierstredet 5/7 lå i et utfyllingsområde i Bjørvika, og antagelig bygget først i ca. 1708, lå huset som ble revet i 1893 godt oppe på tørt land også i det 17. århundre. Det er derfor sannsynlig at hvis man her fant bolverk for kaianlegg, så dreide det seg ikke om husfundamenter, men om forstøtninger for en kanal. Samlet sett blir konklusjonen at Revieret sannsynligvis faktisk ble bygget en gang før 1700.

Spørsmålet er i så fall hvorfor – når byen alt hadde en godt fungerende havn. Det kunne dreie seg om at man ønsket en godt beskyttet beredskapshavn i tilfelle beleiring, men i så fall måtte anleggelsen av en slik beredskapshavn ha blitt fulgt opp av omfattende mudringsarbeider i Bjørvika. Det er selvsagt ikke umulig at slike arbeider ble gjennomført, men vi har ingen indikasjoner på det. Mer nærliggende vil det være å tenke på alternative formål for anleggelsen av Revieret.

I 1681 ble Akershus festning utvidet til å omfatte Hovedtangen, området øst for Kongensgt, hvor Festningsplassen ligger i dag. De nåværende festningsmurene rundt Festningsplassen ble bygget da. I samme forbindelse ble selve festningen bygget ut med vollgraver og bymuren rundt Christiania ble forsterket med vollgraver, alle forsynt med vann fra Akerselva. Av forsvarsgrunner ble byen anlagt utenfor skuddhold med en sikkerhetssone mellom festningen og byen – ”esplanaden” . Gjennom det 17. århundre var bygging i esplanaden et stadig stridstema mellom byen og kongen. Det ble gitt flere rivepåbud for bygninger som ble reist i de åpne arealene mellom Revierstredet og festningsmurene. Etter bybrannen i 1686 ble strategien om å forsvare byen innenfor bymurer endelig forlatt, og byen ble overlatt til sin egen skjebne i tilfelle angrep. Bymurene ble revet og kongen satset i stedet sterkere på å forsvare festningen overfor en eventuell fiende som inntok byen. Han påbød riving av all bebyggelse mellom festningen og dagens Rådhusgt med totalt byggeforbud i området.11 Midt i esplanaden , vest for Kongensgt til Skansen, ble det bygget en ekstra festningsmur; h ovedtangens befestninger ble trukket videre nordover og omfattet Myntens bastion, Redangen og Redangens bastion – frem til Hornverket som fremdeles står på Kontraskjæret.

Vi kan ikke utelukke at det tidligere planlagte Revieret nå ble bygget i esplanaden , øst for Kongensgt, i forlengelsen av den nye muren. I så fall fikk Revieret funksjon – ikke som havn – men som saltvannsvollgrav i de nye ytre forsvarsverkene til festningen.

I forbindelse med utbyggingen av Revierstredet tidlig på 1700-hundretallet ble de øvre deler av Revieret fylt igjen, mens munningen på den sto igjen som en reminisens frem til 1840 da utbyggingen av Søndre Revierhavn begynte. I forbindelse med utfyllingen må vi huske at landet da hadde hevet seg med nesten en meter siden bybrannen, og i dag ligger landet nær to meter høyere.

 


 

Referanser

 

  • Hultmark AW, Magnussøn S. Frognerkilens Båtforening av 1860 – Historisk beretning. Oslo 1960; 14
  • Sprauten K. Oslo bys historie, bind 2, Byen ved festningen. Oslo 1992. 163
  • Oslo Byleksikon. 1987. 375
  • Riksarkivet, kartsamlingen KBK XVIII-1 kart 9
  • Riksarkivet, kartsamlingen KBH,
  • Riksarkivet, kartsamlingen KBH, Militære kart, Mappe 1, kart 15
  • Magnussøn S. Hultmark AW. Op cit. 15
  • Myrvoll S. Konstruksjoner-Funksjon-Datering, i Riksantikvarens skrifter nr 4 – Fra Christianias bygrunn. Arkeologiske utgravinger i revierstredet 5-7. Riksantikvarens skrifter nr 4. Oslo 1978
  • Schia E (ed.) Fra Christianias bygrunn. Arkeologiske utgravinger i revierstredet 5-7. Riksantikvarens skrifter nr 4. Oslo 1981.
  • Sprauten K. Op cit. 158
  • Sprauten K. Op cit. 154