Båthuset var – og er – foreningens viktigste hus. Allerede på stiftelsesmøtet 28.04.1853 ble det fattet vedtak om bygge en oppbevaringsbod (båthus). Sannsynligvis ble det første båthuset tegnet av Olaus Krøger von Holck (1820-76), (styremedlem 1854-74). Han var kjent som miniatyrmaler, litograf og tegnelærer på Den kgl. Tegneskole hvor datidens arkitekter fikk utdannelse. Året etter formaliseres tilsynet med det nybygde båthuset ved at det ble valgt en tremannskomité som foruten Holch besto av havnevesenets mann, inspektør Bent Hall, og «snekker» Knoff. Johan Christian Knoff ble den første i foreningshistorien som ble ekskludert, 4.04.1856, av ukjent årsak. Senere er han kjent i byhistorien som fabrikk- og brukseier.

Nytt Båthus

I forbindelse med utbyggingen av Christiania havn ble foreningen flyttet fra Revieret til den nye Festningshavnen, 200 meter lenger ut i Bjørvika. Som en forberedelse til denne flyttingen laget Holck tegninger til et nytt båthus i 1868. Bestyrelsen anså det nødvendig å la de gamle boder (bl.a. det gamle båthuset) stå urørte under oppførelsen av de nye, da man «ellers ikke trodde å kunne forvare alle de saker som inneholdes i dem». Den nye bod trodde man burde være 14 alen bred, 24 alen lang og 25 fod høy – så stor at den kan romme inventar for omtrent 200 båter. For øvrig ville bestyrelsen fatte nærmere bestemmelse når grunnen og havneplass var anvist. «Den gamle bod blev, så vidt den ei benyttedes til materiale for den nye, å selge.»

I 1870 ble det klart at den nye båthavnen bare kunne romme 80 båter i stedet for 200 som det var søkt om. Likevel ble det besluttet at «bod blir at oppføre i det vesentlige efter den av litograf Holch innleverte tegning.» 11.01.1871 var det nye båthuset ferdig bygget for et beløp på 539 speciedaler 4 mark og 17 shilling. Uten noen nærmere formaliteter tok Rytterager som også var formann for Pibervigens Baadforening (Frognerkilens B.f. av 1860) og Julius Pettersen som den gang var kasserer og sekretær i Pibervigens Baadforening (viceformann i RB (1880-98)) opp et lån fra Pibervigens kasse for å gjennomføre prosjektet.

Etter 1870 er skjebnen til dette første båthuset uklar, men sannsynligvis ble det flyttet til Festningsbryggen i 1870 og tjente som serveringssted helt til 1914.

Båthuset var antagelig innredet som et stort åpent lagerrom. I utgangspunktet var det stort sett bare oppsynsmennene Olsen og Hansen som hadde adgang. Det var de som hentet ut årer, tiljer, seil etc, og etter endt seilas tørket de seil og brakte utstyret tilbake på plass. I 1900 hadde mye endret seg, bl.a. hadde begge de gamle oppsynsmennene sluttet p.g.a. høy alder, og de nye medlemmene skulle nå ha direkte adgang til Båthuset. På generalforsamlingen dette år ble det derfor referert at bestyrelsen hadde «latt innrede fullstendig rum til hvert båtnummer.» – som dagens skap.

I 1902 måtte foreningen flytte igjen på grunn av videre havneutbygging. Den fikk midlertidig plass i den nybygde fiskehavnen på Vippetangen (hvor Fiskehallen nå ligger). 20.03.02 besluttet et medlemsmøte at de gamle oppebevaringsboder skulle nedrives og midlertidig henlegges i et skur. Der ble de liggende til våren 1905.

Høsten 1904 aksepterte foreningen Hovedøya som ny lokalisering. Det gamle styremedlemmet arkitekt Julius Foseid (styremedlem 1879-98 – generalsekretær fra starten i både Kristiania Seilforening og Norsk f..f. Lystseilads – senere KNS) var oppnevnt som bygningsmessig sakkyndig. I Brev til Havnestyret 29.09.1904 heter det: «Likeledes anholder man det ærede Havnestyre om på den likeledes med grønt avmerkede tange å få oppføre et båthus med utgang så vel til selve Hovedøbukten som til den bukt som ligger til tangens vestside.» 7.03.05 – Innvilges plass (med byggetillatelse).

Båthuset flyttes til Hovedøya

Allerede to måneder senere er det gamle Båthuset hentet ut av møllposen, fraktet over og ferdig reist på skjæret som ble kalt Danmark. Det første bestyrelsesmøte ble avholdt i Båthuset på Hovedøya 12.05.05, og ordinær generalforsamling ble avholdt 24.07.05 i Båthuset. Etter alt å dømme ble det reist med skapinnredningen fra 1900. Foseid som nok sto ansvarlig for nybyggingen, gjorde en modifikasjon av gavlutsmykkingen. Holcks opprinnelige rettvinklete gavlkors med spir, ble erstattet med dagens Andreaskors med spir.

Utvidelse

I 1909 hadde foreningen vokst til 350 medlemmer, og Båthuset ble forlenget med 12 m mot sør. I den nye del ble det innredet et rom til kontor («gamlehjemmet») og et til oppsynsmennene (vaktrommet). Under sistnevnte ble det bygget ølkjeller for Restauranten.

I de første dager av desember (1943) ble kaféen og båthuset rekvirert av de tyske myndigheter. Begge steder skulle være ryddet i løpet av 14 dager. Foreningens medlemmer ble varslet gjennom dagspressen, men tiden var for kort. Ved forhandlinger ble fristen for fraflytningen forlenget til årets utgang.

5.11.45 protokolleres det at den tyske innredning i båthuset er revet og 250 skap er oppsatt. Båthusloftet ble innredet og elektrisk lys innlagt. Samtidig fikk foreningen et verkstedrom (laderommet) i båthuset.

Ved restaurering i 2001 ble gavlene med spir brakt tilbake til 1905-status.